SIBS-kurs

SIBS er en forkortelse for det engelske ordet siblings som betyr søsken. 

Søsken til barn med en diagnose er mer utsatt enn andre for å utvikle psykiske helseplager og har rett til hjelp.

Hva er SIBS?

SIBS er et forebyggende tiltak rettet mot søsken til barn med en diagnose som for eksempel kronisk sykdom, fysiske funksjonsnedsettelser, kognitive funksjonsnedsettelser, ADHD, Tourettes syndrom og autisme. Skolevegring eller andre utfordringer uten diagnose kan også være aktuelt.

Søsken i alderen 6-16 år kan delta. Barna deltar sammen med én av sine foreldre. Den samme forelderen deltar på begge dagene. Gruppene består av mellom 3 - 7 barn med foreldre.  Familiebasen arrangerer SIBS-kurs i august og november i 2024. Kurset er gratis og gjennomføres på to ettermiddager. 

Målsettingen for SIBS

• Målsettingen for SIBS er å forebygge utvikling av psykiske helseplager hos søsken til barn med en diagnose
• Mål for søskengruppene er at søsknene skal få snakke om sine opplevelser med å være søsken til et barn med en diagnose
• Mål for foreldregruppen er å gi økt forståelse av søskens opplevelser og hvordan man kan snakke med søsken om opplevelsene deres

Kontakt

Ønsker du å melde deg på, eller har du spørsmål om deltakelse og praktiske ting rundt kurset? Ta kontakt med Eirin Ribe Christiansen 48218910, eller Familiebasen 94803158

Det er vanlig å få det vanskelig når en i familien er alvorlig syk eller skadet. Sykdom vil nesten alltid påvirke resten av familien, og mye kan forandre seg. Sammen med de voksne hjemme som kjenner deg, vil vi som jobber i Grong kommune hjelpe deg så godt vi kan med å forstå det som skjer.

Når sykdom rammer familien kan det føre med seg store utfordringer, også for den friske forelderen.

Helsetjenesten i kommunen har plikt til å støtte deg som har omsorgsansvar for barn (0-18 år), i å ivareta dem på best mulig måte. Som pårørende til alvorlig syk partner og med omsorg for mindreårige barn, kan en selv stå i fare for å bli syk.

Hva nå?

Barns beste, Nasjonale kompetansenettverk for barn som pårørende, tilbyr informasjonspakke til deg som opplever at mor eller far til dine barn blir alvorlig syk. Du kan blant annet lese om vanlige reaksjoner, rettigheter og tips til hvem du kan kontakte på sykehuset.

Sykehuset har en brosjyre; Når barn og ungdom er pårørende. Denne kan være et fint utgangspunkt for å samtale rundt hva du som den friske forelderen har behov for, slik at du best mulig kan håndtere din situasjon.

Under finner du lenke til Barns beste og annen informasjon som kan være til hjelp for deg i ivaretakelsen av barn ved sykdom i familien.

Relevant lovverk og kjernedokumenter

Barns beste - Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende

Helsenorge.no - Når barn blir pårørende

Hvem får ansvaret for barnet mitt hvis jeg dør? Brosjyre utgitt av barne- og familiedepartementet (2001)

Foreldre, eventuelt andre omsorgsgivere har det primære ansvaret for å informere og følge opp barna.

Kommunene har samme plikt som spesialisthelsetjenesten til å legge til rette for å fange opp og følge opp barn som pårørende til foreldre eller søsken. Arbeidet med barn som pårørende i kommunen kan organiseres på ulike måter, for eksempel ved å opprette barneansvarlig personell, ved å legge spesiell kompetanse til familiesentre eller liknende, eller ved å legge ansvar og kompetanse til funksjoner som familiekoordinatorer eller liknende.

Fastlegen og andre helse- og omsorgstjenester skal:

• Identifisere og dokumentere barn som pårørende
• Etterspørre barn som pårørende sitt behov for informasjon og oppfølging og gi foreldrene råd og veiledning
• Vurdere om det er behov for mer omfattende hjelpetiltak, og henvise til riktig instans

Helsestasjonen og skolehelsetjenesten skal:

• Fange opp barn som pårørende med behov for oppfølging fra hjelpeapparatet
• Gi råd til foreldre og støtte til barn som pårørende
• Gi råd til barnehage og skole
• Vurdere om det er behov for mer omfattende hjelpetiltak, og henvise til riktig instans
• Samarbeide med skolen om tiltak

Ved individuell plan og plangruppe (også kalt ansvarsgruppe) for den voksne pasienten som har barn, er det viktig å se tjenesten i et familieperspektiv. Det kan det være hensiktsmessig at en bestemt person i ansvarsgruppen ivaretar barneperspektivet.

Kunnskap for deg som møter pårørende

Helsepersonelloven § 10a, første ledd:

Helsepersonell skal bidra til å ivareta barnas behov for informasjon og nødvendig oppfølging.

Hvilke barn skal hjelpes?
Barn av pasienter med:

• psykisk sykdom
• rusmiddelavhengighet
• alvorlig somatisk sykdom eller skade

Plikten gjelder mindreårige barn (0-18 år).

Hvem skal hjelpe?

Alt helsepersonell, både i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjeneste har et ansvar her. De barneansvarlige på sykehus har en oppgave utover dette. De skal bidra til at arbeidet blir tilrettelagt for samt å informere om dette ansvaret.

Det skal være en lav terskel for å utforske pasientens og pårørendes behov for støtte til ivaretakelse av mindreårige barn, og for å bistå med slik støtte.

Spesialisthelsetjenesteloven § 3-7 a:
Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn.

Relevant lovverk og kjernedokumenter

Individuell oppfølging

Barn som pårørende kan få individuell oppfølging i form av støttesamtaler fra Familiebasen eller Skolehelsetjenesten. 

Her kan du lese mer om Familiebasen og Skolehelsetjenesten: Familiebasen og Skolehelsetjenesten