Her er noen linker til mer informasjon:

Link til Barnehageloven

Link til rammeplan

Link til veileder spesialpedagogisk hjelp

Utsatt og framskutt skolestart

«Grunnskuleopplæringa skal til vanleg ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år. Dersom det etter sakkunnig vurdering er tvil om barnet er komme tilstrekkeleg langt i utviklinga si til å starte i skolen, har barnet rett til å utsetje skolestarten eitt år dersom foreldra krev det. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra kan kommunen i særlege tilfelle vedta å utsetje skolestarten eitt år. Dersom foreldra søkjer om det eller samtykkjer, kan kommunen etter sakkunnig vurdering la eit barn ta til på skolen eitt år før når det innan 1. april har fylt 5 år.»

Alle barn har rett og plikt til skolegang, og skal vanligvis starte på 1. klassetrinn det kalenderåret barnet fyller 6 år. Opplæringen skal være tilpasset barnets evner og forutsetninger og skal legge grunnlag for faglig og sosial mestring.

Retningslinjer for utsatt eller fremskutt skolestart

Opplæringslovens § 1-3. Den enkelte skole skal se til at alle barn får en så god skolestart som mulig, uavhengig av barnets individuelle forutsetninger. På dette grunnlaget anbefaler derfor Kongsberg kommune og Pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) generelt at barn begynner på skolen det kalenderåret de fyller 6 år. I særlige tilfeller kan det søkes om utsatt eller fremskutt skolestart. En søknad om utsatt eller fremskutt skolestart innebærer at PPT foretar en utredning og utarbeider en sakkyndig vurdering.

Opplæringslovens §2.1, tredje ledd omtaler utsatt eller fremskutt skolestart:

PPT har ansvaret for både å vurdere hvor langt barnet har kommet i sin utvikling, og denne vurderingen må ta utgangspunkt i det tilbudet som møter barnet når det begynner på skolen. I vurdering av skoletilbudet vil sentrale faktorer som blir vektlagt være skolens organisering, kompetanse, gruppestørrelse, elevsammensetning og fordeling av generelle styrkingstiltak på 1-4 trinn.

Utsatt skolestart

Utsatt skolestart innebærer at barnet starter på skolen året det fyller sju år. Vanlige momenter å vurdere er barnets modenhetsnivå, barnets språklige og kognitive nivå, om barnet sosialt tilpasser seg på en god måte eller andre særlige forhold som har innvirkning på barnets utvikling. Barn som kan kvalifisere til utsatt skolestart vil være:

• Barn som med ett ekstra år i barnehagen vurderes til å kunne klare seg uten spesialundervisning ved skolestart

• Barn som er født svært sent på året (vanligvis november/desember)

Dersom foresatt vurderer å søke utsatt skolestart anbefales det at barnet uansett deltar i barnehagens førskolegruppe. Dette fordi barnet vil styrke sin utvikling frem mot skolestart gjennom deltakelse i organiserte førskoleaktiviteter.

Fordi skolen skal være tilpasset alle barn og kan tilby spesialundervisning til barn som trenger større grad av tilrettelegging, vil en del barn med særlige behov få en like god utvikling i skole som i barnehagen. Eksempler på barn som ikke vil være kvalifisert til utsatt skolestart er:

• Barn med store og varige funksjonshemninger og vansker

• Barn som vurderes å ha behov for spesialundervisning i store deler av opplæringstiden

Fremskutt skolestart

Fremskutt skolestart innebærer at barnet starter på skolen det året det fyller fem år. Et absolutt krav i loven er at barnet må fylle 5 år innen 1. april. Vanlige momenter å vurdere ved fremskutt skolestart er om barnet er sosialt moden, er språklig i god utvikling, har gode intellektuelle forutsetninger og i det hele tatt er klar for å begynne på skolen. Barnehagen bidrar ofte med viktig informasjon.

Det er viktig for PPT å kvalitetssikre en anbefaling om at barnet begynner på skolen ett år før tiden. Selv om barnet framstår som modent for skolestart fysisk, sosialt og intellektuelt, er det viktig å være klar over at dette ikke nødvendigvis henger sammen med skoleprestasjoner 5-10 år framover i tid når det faglige innholdet begynner å bli mer abstrakt og komplisert. Det er særlig grunn til å advare foreldre mot å være overambisiøse på barnas vegne, og tenke nøye igjennom hva det vil innebære å være ett år yngre enn de andre elevene i klassen, i hele barnets skole- og utdanningsløp.

Rutiner og saksgang for utsatt og fremskutt skolestart i Indre Namdal

Før det søkes:

Før en eventuell søknad bør foreldrene drøfte de ulike alternativene med PPT. PPT har ansvar for å gi veiledning om alternativene slik at foresatte har grunnlag for å foreta et valg.

Søk om fremskutt og utsatt skolestart:

Kommunen kan la et barn begynne på skolen det året det fyller 5 år. Det er et vilkår at barnet skal være født innen 1. april og at fremskutt skolestart er tilrådd i sakkyndig vurdering fra PPT. Loven gir ingen rett til fremskutt skolestart, men kommunen skal holde seg innenfor alminnelige forvaltningsrettslige regler som blant annet setter forbud mot usaklig forskjellsbehandling.

Foreldre/foresatte må sende skriftlig søknad med vedlegg til skolen innen 1.mars.

Ved søknad om utsatt skolestart for barnet, må det samtidig søkes barnehagen om opprettholdelse av barnehageplassen inne 1.mars.

Følgende dokumentasjon skal legges ved søknaden:

Pedagogisk rapport fra barnehage og foreldre med beskrivelse av språkutvikling, sosial utvikling og modenhet (evne til å samarbeide, selvstendighet «frie» aktiviteter, voksenstyrt aktiviteter), kognitiv utvikling.

Kartlegging med TRAS og Alle med

Dokumentasjon av syns- og hørselstest

Eventuell annen dokumentasjon

Saksbehandling:

Skolen oversender søknad i en henvisning til PPT innen 15.mars

PPT gjennomfører en utredning og utarbeider en sakkyndig vurdering, der barnet enten anbefales eller ikke anbefales utsatt/framskutt skolestart. Den sakkyndige vurderingen sendes foresatte med kopi til skolen innen 1.mai.

Klagemuligheter:

Rektor fatter enkeltvedtak, der søknaden innvilges eller avslås. Vedtaket kan påklages etter nærmere beskrivelse i enkeltvedtaket.

Overgangsrutiner barnehage – skole

Hvis et barn har hatt spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, er det ingen rutine i at dette blir overført til skolen.

Det er viktig at barnehage og skole har overgangsmøter i sept/okt, før skolestart, der alle skolestartere blir drøftet. Er det barn som har enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp skal PPT delta på disse møtene. All informasjon om barnet skal det informeres om, med samtykke fra foresatte.

Der behovet og utfordringene ikke er store og kompliserte, blir saken avsluttet fra PPT sin side, den våren barnet begynner på skolen. Dette er begrunnet i lovene, da det er to forskjellige lover barnehagen og skolen jobber ut ifra.

Ved store og sammensatte behov melder skole, i samarbeid med barnehagen, behov for ny sakkyndig vurdering. Dette må skje innen 1.februar. Dette for å sikre oss at sakkyndig vurdering og enkeltvedtak er på plass før skolestart.

TI-Kvello

Tidlig innsats i barnehagen. Modellen er utviklet av Øyvind Kvello, førsteamanuensis ved NTNU.

Modellen er utviklet for å jobbe systematisk på individ – og systemnivå i barnehagen, for å sikre godt tilrettelagt barnehagetilbud, og å tilby bistand til barn i en tidlig fase av en mulig utvikling av vansker.

Målet med modellen er å øke innsatsen i forhold til barn, og derved drøftinger i kommunen om å fokusere på barnehagen og barn.

Drøfte barn som kan ha behov for noe ekstra i barnehagen. Vurdere om barn er i risikogruppen for – eller i en tidlig fase av en vanskeutvikling, og derved nytte av bistand i hjelpeapparatet.

Hjelpetjenesten, bestående av helsesøster, PPT og barnevern, observerer barn (2 og 4 åringer) i barnehagen, med samtykke fra foreldre.

SANKS/SEAD

​SANKS tilbyr utredning og behandling for barn, unge og voksne innenfor psykisk helse- og rusvern. SANKS har også nasjonale kompetansetjenestefunksjoner og målet er å bidra til at den samiske befolkningen får et likeverdig tilbud innen psykisk helsevern og rus.

SEAD Samisk spesialpedagogisk tjeneste SEAD kan bistå kommuner og fylkeskommuner med å legge til rette for kvalitativt god opplæring for samiskspråklige barn, unge og voksne med særlige opplæringsbehov, og som etter opplæringsloven har rett til et tilbud på samisk.

Samisk som 1.- og 2.språk

Link til rammeplan for barnehagen, samiske barnehager

Rammeplan for barnehagen, andre barnehager med samiske barn

Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Innholdet i barnehagetilbudet til samiske barn utenfor samiske distrikt skal tilpasses barnas samiske bakgrunn. Dette innebærer at samiske barn og foreldre har rett til å forvente at personalet har kjennskap til, og legger vekt på, at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold. Det skal legges til rette for at barna også kan få møte samisk språk.