Pilegrimsleia fra Namdalen er den nordligste leia i Norge. Gløshaugkirka i Grong er endepunktet for pilegrimsleia mot nord. Med de nye funna på Gløshaugen, at den tidligere stavkirka som stod der kan dateres tilbake til 1155, viser dette i enda større grad at stedet har vært et Olavssete. Den eksisterende kirka har som kjent vært framstilt som ”Olafshaug kyrkje i Harran fjerding” noe som kan tyde på at kirka ble vigd til St. Olav. Det samme er det med alterskapet i kirka fra middelalderen. Dørene til alterskapet framstiller St. Olav i lag med tre andre helgener fra katolsk tid. I middelalderen var denne kirka den øverste kirka i Overhalla prestegjeld og kirke for folket i de nordligste og østligste delene av Namdalen. Dette området var helt opp til 1800-tallet grenseland mellom det fastboende jordbruksfolket og de samiske områda. Helt opp til vår egen tid har vegforbindelsen fra Namdalen og videre nordover i all hovedsak vært kystvegen, og området som kirka dekte lå også slik sett i ytterkanten for middelalderens landeveger i retning nord-sør. Gjennom Nordleden har en i større grad synliggjort at også Namdalen var en viktig del av Nidaros bispedømme. Samtidig gir det en fin anledning til å sette fokus på de historiske linjene mellom ytterkanter og sentrum, samt mangfoldet av kulturelle tilpasninger som følge av ulike livsvilkår.
Kilde: Kirsten Joveig Gartland
Kulturminner
Fra Gløshaugen ser en vidt utover dalføret langs Namsen og områdene omkring. I dag slynger E6 seg nordover dalen, med vegforbindelse fra Gartland over til Høylandet. Gamlevegen fra øst har trolig vært ei av de tidlige ferdselsårene mellom innland og kyst i Namdalen. Gravhauger og andre fornminner i nærområdet forteller at det må ha vært et folkerikt samfunn alt i førkristen tid.
Gløshaug kirke - Grong kirke
Ca. 12 km
Fra Gløshaugen går pilegrimsleia gjennom boligområdet på Gartland til Ivamoen. Der tar den av og går etter tursti over Larsåsen og kommer ned igjen på kjørevegen og forbi Gartlandsåsen. Etter å ha passert Gartlandsåsen kommer vi til Kjeldmoen med en naturlig vannkilde. Ifølge gamle muntlige tradisjoner var kilden kjent og brukt av ferdafolket. Vannkilder ved middelalderens ferdselsveger var ofte helliget til St. Olav. Vannet i slike kilder ble regnet for å ha helsebringende effekt. Videre går leia over Spennmyra (der det er gjort funn av ei kavlbru fra 1100-tallet) og frem til Fossland. Fra Spennmyra og til Fosslandsnessa går vegen ned til Korsbakkan. Korsnavnet her kan være et minne fra pilegrimsvandring. Like nord for Korsbakkan er det en gravhaug, og på Fossland er det også funnet et emne til ei bårforma steinøks (fra 4000-500 f. Kr). Fra Fossland går vi ca. 400 meter på E6 og tar av ved Berga. Herfra gikk både den eldste kløvstien og den første kjerrevegen opp og over Berga, en terasse høyt over elva Namsen. Bratte dalsider og leirras gjorde denne vegen ubrukelig, og den ble lagt om med ny trasè langs elva i 1857. Leia går videre gjennom skogen og ned i Djupdalen for så å gå opp igjen til Leksås der en får et flott utsyn over dalen. Leia følger vegen ned til Grong kirke fra 1877.
Grong - Heia Gjestegård
Ca. 17 km.
Leia kommer så til Grong sentrum og går derifra langs elva Sanddøla til Tømmeråsfossen, over hengebrua til Homo langs den gamle bilvegen til Bjørgan og Raudhyllbakken. Da Gerhard Shøning kom på sin reise til Namdalen i 1774, skrev han om denne strekninga: Fra Røhyllbakken regnes at være 1 Mil til Homo. Veien var endnu omtrent som tilforn, naar man undtager, at her paa sine steder fandtes gode Veistøkker”. Herfra går leia innover i terrenget (der det i dag er skitrasé) til en passerer Raudsjøen og deretter til Heia Gjestegård som ligger ved kommunegrensa til Snåsa.